Tro kommer av forkynnelse

Ja det er så sant, nå troens ord bli forkynt så skjer det noe. Vi vet at alt er skapt ved de talte ord, for i begynelse var ordet og ordet ble kjød(Jesus Krist) og alt er blit til ved Ham. Til og med vår frelse kom til ved at vi betjente Ham med vår munn. For med munnen betjenner vi til frelse og med hjertet tror ar Gud reiste Ham fra de døde. Halleluja!

Mange ganger har vi kansje en vanskelighet eller en skrøplighet og tenke ikke på og forstyrre vår Herre med noe så simple så vi bare lar det være. Tiden går og vi gjør ingenting, men så kommer dagen da vi må søker hjelp, fordi det er begynt og bli en problem – er det ikke typisk. Men fortsatt søker vi ikke Gud for løsning men dra heller til en spesialist eller lege, de har sikkert peiling tror vi.

Vel sånn var det med meg, våknet en morron med lille finger i en niti grader krok – så rart. Ja det var nesten åtte år siden, ville ikke plage vår Herre med noe slikt, skulle heller lever med det sånn. Det gjørde ikke noe vongt var bare i veien, skapte bare en liten problem nå jeg skulle få på hanskene men de gikk. I sener tid så fikk jeg arbeid i en fabrikk hvor jeg måtte klatre opp på maskjiner og hantere tunge verktøy osv. Da kom problem med lille finger i krok, noen ganger så hang det seg opp, og det var bare spørsmall om tid før jeg dro ut hele fingeren i en uluke.

Vel så var jeg hos noen spesialister og det var variet meninger om min skavank, den ene skulle kappe de av og den andre mente at det var ikke sener som skapte problem men at det var en slags arvelig vev sykdom. Så satte de meg på vente liste for en opperation, har ventet nesten ett år. Og i mellom tiden så har jeg fått noen kuler under føtene så stor som klinke kuler.

Tiden for opperationen, nå var det diognsert at det var den vev sykdom, og en veldig agrissev type. Jeg ble skjert opp i hånden og veven som var en problem fjernet. Etter full narkosen så lå jeg inn på en recovery rom og ble servert kaffe og mat, så spurte sykesøster om hvor geg var kommet ifra fordi jeg hadde en merkelig dialekt. Da var døren åpen for å vitne om min Jesus, sykesøster ble så gire at hoe ba meg vente lit til hoe fikk en kolege og komme høre også. De dro fran en stol hver og jeg fikk forteller dem alt hva Jesus har gjørt i mit liv, holt på over en time og de ble så rørt og kunne nesten ikke tror at det gikk ann å opplever en sånn forvandlende frelses opplevelser. Fortalte også osen Jesus har velsignet meg med kone og barn og hvordan Han legger atl til rette for de som elsker Ham. Da min fru kom og hentet meg så spurte de henne om hoe var også herlig frelst og levde for Jesus, og etter vi gikk så opplevde at de to søstrene åpnet vindu bak sykehus til parkering for og vinke oss farvell, jeg tror Jesus skapte en lengsel i hjertene deres og siden den dag har de blit lagt på mit hjerte og be for dem.

Så etter fire uker med bandasje på , så ble jeg sent til en fisioteropat og hoe så at fingeren var like krokete og tørte ikke gjøre noe før etter jeg var hos opperetions spesialisten. Tenkte at det hele var bare bortkast for det var ikke noe bedre, og nå var de vongt i tillegg.

I senere tid så har menigheten gått gjennom en vanskelig tid og det virket som flest folk hadde mistet motet, og jeg var iferd og også bli lit lei, og lurte på om jeg skull prøve dra på møte noen annen sted uten å spørre Herren til råds. Fikk greie på et annen sted som også var pinsevenner og så på det som en mulighet men det rare var at hver gang vi skulle dit så kom noe i veien, siste gang vi skulle dit jeg kjente jeg hadde forventning, og hele dagen gledet meg til å dra. Så tro det eller ei men vi bli stoppet igjen, den gang var det bateri i bilen som var odelagt, og den var bare noen månder gammel. Så gikk det opp for meg at det var Herren, Han hadde ikke git noe godkjenning for oss og drar noen annen steds. Da sa jeg til Herren like før møte den lørdag, at det måtte skjer noe spesialt for at jeg skal vite at Han vill fortsatt bruker meg på senteret. Da jeg kom på møte så bli jeg sittende helt bak i salen og det er ikke vanlig min plass, jeg trives best i første rekkene. Ja jeg var ikke brennende og det var så vit jeg ville engasjere meg i møte. Thor Ivar Grønli forkjynte ordet under den Hellig Ånds insparation og mens han forkynt så kom det for meg at jeg måtte begyn og dra og rette ut den krokete finger, holdt på godt over en halvt timer og kjente åsen den begynte og rette seg ut, jeg ble helt forundre og det gjorde ikke noe vongt. Da møte var ferdig var fingeren niti prosent rett, det var arr fra opperationen som holte igjen. I ettermøte så var atmosfæren så ladet at hva som helst kunne skjer, så at flere gikk fram til forbønn og tenkte at jeg måtte fram og forteller hva Herren hadde gjørt under den møte. Det var som jeg hadde hørt om tro, tro er og gjøre det du ikke kan. Så alt det vi gjør vi må gjør det i vår Herre Jesu navn, i tro på at det han har sagt er sant – for vi skal kjenner sannheten og sannheten skal setter oss fri. Da Jesus ropte ut at det er fullbragt, da var helbredelser også en faktum og kan gripes idag. Det er Djevelens løgner som få oss til å drøye med å søker det som Jesus betalte så høyt en pris for, han vill ikke at vi skal opplever noe med Jesus for han tåler ikke at vi har vitnesbyrd om hva den levende Gud gjør idag.

Fysioteropat og lege undret seg veldig og synes det var godt utrolig bra – alt ære til Jesus

Miraklens tid er ikke forbi, den er nu. Jeg tror at nå vi er svak og søke Jesus i ydmyk bønn, da røre vi med hjertet hans og så er svare ikke langt unna. Men vi må vite at Han er til og at han høre vår gråt i nød eller fortvileser, for vi er hans verk og han vill at vi skal har det godt på ALLE måter. Elsker du ikke Jesus for hvem han er og hva han gjør? Ja en berøring fra mesteren setter alt på rett plass så vi kan gå vidre i tro og forventning, det er den overflods liv vi har i ham. Halleluja.

Alt er mulig for den som tror, bare vi vill tro.